Hvis jeg skal se på livet mitt, og sette det i perspektiv, hjelper det meg å se på livet som en dans, en slags reise, der jeg vandrer og danser, i takt og utakt, i en stadig søken etter å finne min rytme. Når jeg betrakter livet på denne måten kan jeg lettere akseptere de brokete stiene jeg har tråkket, noe av alvoret forsvinner, og jeg opplever at jeg kan møte det ukjente, og nye epoker med nysgjerrighet og tillit. Tillit til at uansett hva som skjer, skal jeg få en ny erfaring, min integritet vil bli testet, jeg vil bli strukket og tøyd, livsskolen vil sette spor på min kropp, i mitt ansikt, i mitt hjerte, i andre mennesker, og jeg etterlater meg avtrykk på marken. For hver erfaring jeg klarer å kultivere til vekst, blir jeg litt klokere i dette livet, finner tonene og rytmen i denne dansen, denne skolen. Livet.
”Intensjonen er å frigjøre meg fra analysen og tanken som kommer i mellom. Dansen trenger ingen annen analyse enn å danse. Den trenger ikke å forklares. Slik skal jeg være i livet. Jeg skal være en dans i livet.” Stine Rosén
Jeg har skrevet dette
I dag lever jeg av min lidenskap yoga og kunst. Noen kaller meg modig, modig som våger å følge hjertet, modig som våger å legge livet mitt i potten for det jeg tror på. Ja, jeg er kanskje det, men min bevissthet rundt dette kom ved min erfaring med Yoga. Etter en muskel og senebetennesle i armen, tok jeg mine første skritt mot det som skulle vise seg å bli en gripende, transformativ og informativ retning i mitt liv. Yoga var det som hjalp meg med å få kontakt med kroppen og helberdet raskt armen min. Viktigere er at jeg gjennom yogaen fikk fokus, og ble kjent med meg selv på et dypere nivå. Jeg ser verden klarere, og har blitt mer tilstede og tilfreds i livet. Yoga er så mye mer enn fysisk trening, yoga handler om å leve ekte, intuitivt og bevisst. Mennesket kommer i kontakt med sjelen, på den måten er yoga en spirituell kunstform, der man får redskap og bevissthet rundt det ansvaret vi alle har, for å kreere vårt eget liv, mestre vår egen reise, finne tilbake til vår sanne essens og naturlige takt, utfra de forutsetningene vi har. Hvis flere mennesker lot seg oppdra av hjertet, hadde vi kanskje levd i en fredeligere verden. Og det er nettopp dette som er min motivasjon for å følge hjertet, men det er tøft, for det krever at du våger å se deg selv i hvitøyet og kaste deg ut av komfortsonen. Men det er nettopp der veksten ligger, særlig hvis man har med seg en stor dose kjærlighet og aksept for prosessen.
Livsdans
Alt i livet har en rytme. Hjertet vårt slår, vi puster inn og vi puster ut, vi beveger oss. Solen går opp og solen går ned, trærne, havet, stjernehimmelen, alt er i bevegelse, alt har en rytme, alt har sin dans. En rytme som er i takt med jorda strider ikke i mot vår natur. Hjertet er analogt og det er visse prosesser som ikke skal forstyrres, som denne hjerterytmen som banker liv i oss, hver eneste dag. Likevel ledes vi gjennom samfunn og oppdragelse til fjerne oss fra naturen. Menneskesamfunnet lider under stress, mange søker glede og tilfredstillelse i det ytre, som kun fører til at mange føler seg forstyrret, taktløse og er på avveie av hva som virkelig gjør oss lykkelige. Det ikke rart at yoga har kommet som en kjærkommen motreaksjon på ytre fokus, materialisme, plastikk og det evige jaget rundt forventning og press.
Yoga er kunsten å finne tilbake til den naturlige formen, finne tilbake til sin essens, stilne kaoset i det ytre, og dermed komme til vårt jordgitte utgangspunkt, vårt senter, vår kjerne. Vi har alle et sted inni oss hvor det er fred, men det krever at vi stopper opp, tar oss tid og lytter. Svarene finnes inni oss.
Det er når vi er i kontakt med oss selv at vi kan være i kontakt med andre, og det er når vi er fredfulle i hjertet at vi kan manøvrere fra hjertet.
Yoga hjelper oss å finne vår livsdans, slik at vi kan bevege oss i takt med naturens toner, og oppdage at de henger sammen med glede og inspirasjon.
Å våge å følge hjertet, handler om å åpne opp, være reseptiv. Mottakelig for alle de mulighetene som finnes rundt oss. Ikke putte seg ned i en form eller bur, med spre vingene og tørre å fly. Når jeg kjenner at sjelen min synger, vet jeg at jeg har gjort et riktig valg. Det trenger ikke være det mest fornuftige valget i andres øyemed, kanskje heller ikke i mitt eget hode, men det kjennes riktig i kroppen, i hjertet.
Dans dine steg til rytmen av ditt eget hjerte, men for å høre dine hjerteslag må du stoppe opp og lytte, slik vil du finne sporet av din egen livsdans. Slik vil du bli en dans i livet.
